Tenk at det ble norske DumDum Boys, som skulle komme opp med den beste Rolling Stones-låta på denne sida av Some Girls. La meg gå enda lengre: Ikke helt Tumbling Dice, men Vildensky er som spytta ut av selveste Exile On Main St.!
Det er Aslak Dørum som har skrevet den, og arrangementet trompet & saxofon & det pianoet - tilsier at han bare må ha ligget med den beste Stones-skiva, den som kom i 1972, i øra fra morgen til kveld en periode.
Når DumDum anno 2009 er på rockern og det er de som regel låter de i det hele tatt mer tradisjonell rock enn noen gang. Ikke 50s rocknroll à la Little Richard, men 70-talls Stones, parra med store doser Sex Pistols. Ingen dum idé! La oss si det sånn at bandet, drøyt 20 år etter debuten, er gått opp i den perfekte symbiose av Wannskrækk & DumDum Boys.
Dette innebærer ikke stillstand, men det stikk motsatte. For innafor denne formelen, finner de eksempelvis rom til en å legge en rhumba (trur jeg) som avslutningslåt. En slags James Bond-inspirert twang-gitar, oppå en tekst Kjartan Kristiansen skal ha skrevet om en avdød kamerat. Stilig, er bare fornavnet.
Lukt også på Kristiansens superbe tekstlinjer. Du har hørt dem før, og han er fortsatt mester i faget. Prepple formelig stuper ut av hoppkanten: Jeg ble spytta ut før jeg fikk tenkt meg om, før han lander i fjellstøtt telemarknedslag: Det er min fot og jeg skyter når jeg vil. Rockpoesiens Jan Erik Vold!
Fikk jeg med at åpneren Gutten i Røyken er seig blues, med fett munnspill og pedal steel som om Muddy Waters skulle ha rusla innom studio?
DumDum Boys
Tidsmaskin
Oh YEAH!/EMI
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.