Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Haugesund i elitedivisjonen

Bylarm-opptredenen ble ingen suksess for det nye prosjektet til Briskeby-Lise. Men et annet band gjorde sine saker så godt at det er vel verdt å sette et stort NB! Ved navnet: The Alexandria Quartet. Samtidig er det all grunn til å se opp for en ung kvinne ved navn Ellie Goulding.

”Det er nervøst og veldig godt å stå her igjen. Så tjo!” Sa Lise Karlsnes, foran en godt besøkt sal på Parkteateret på Grünerløkka. Dessverre tror jeg ikke nervøsiteten bør få skylda. De fire låtene hun presenterte holder kort og godt ikke mål. Og når låtmaterialet svikter, da hjelper det ikke med en ellers relativt strøken sceneopptreden.

For at dette ikke skal misforstås i retning av at jeg egentlig ikke syns noe om Lise Karlsnes, legger jeg ved min anmeldelse etter at jeg for første gang møtte Briskeby på scenen – for temmelig nøyaktig 10 år siden.

Poenget er at hun per februar 2010 låter som Debbie Harry, bare 30 år for seint. Og popmusikken stoppa vel ikke med Blondie? Underveis ble jeg faktisk mest fascinert av at bassisten gjennomgående uttrykte seg via en mini-synthesizer – og da er det mye som blir feil.

Da stiller alt seg helt annerledes med Haugesund-gjengen som utgjør The Alexandria Quartet. I skrivende stund sitter de på flyet til London, der de akter å spille inn oppfølgeren til den flotte, selvtitulerte albumdebuten fra 2008. Skal man dømme etter opptredenen på Parkteateret, har vi mye godlyd i vente.

Bandet er klassisk oppsatt med to gitarer, bass og trommer – og da kommer det neppe som noen overraskelse at de befinner seg i Oasis/Beatles-tradisjonen. De skriver oppsiktsvekkende gode låter, er flinke til å kore, og er i besittelse av en rett ut sagt gudbenåda bassist! Dette må være det ”flinkeste” pop/rock-basspillet jeg har hørt på denne sida av Paul McCartney og Sting. Når så vokalisten har lagt seg til scenevaner i stil med Jarvis Cocker i Pulp og Liam Gallagher i Oasis – da er det bare å legge ut den røde løperen.

Hyggekvelden avsluttes med Ellie Goulding, et nytt pop-stjerneskudd fra de britiske øyer. Fine låter, og karisma herfra til evigheten. Hun burde riktig nok unne seg et live-show der lyden er adskillig mindre ferdigmixa, men sånn er det vel med reine promo-jobber. Poenget er at Ellie Goulding har det. Hennes norske plateselskapssjef - den mektige lederen for Universal Music, Petter Singsaas - blir riktig nok svært bekymra når ”du av alle”, som han sier, ”syns dette er bra”.

Men tro meg. Ellie Goulding kan fort vise seg å bli en stor hit.

---

|