Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

HIJAB: Stort problem? Som kanskje kan løses ganske så kvikt?

Ord for dagen (27.02.10): Skoleuniform og selvmordsbombere

Det er liksom opplest og vedtatt at selvmordsbomberne er verstingene blant krigførende parter. Men er det sant? Kan de ikke like gjerne være de største heltene?

Droner, ubemanna bombefly, er på moten. Heltene sitter på andre sida av kloden, nærmere bestemt i USA, og trykker på knapper som forårsaker død og lidelse i Afghanistan og Pakistan. Hvem er feigest? Han som sitter trygt og godt foran sin PC, eller han som frivillig ofrer livet for saken?

La oss holde oss til saken nå, og glemme disse vanvittige forestillingene om at den som velger martyrdøden får et titalls jomfruer i fanget i det hinsidige. (Hva som er så fantastisk med jomfruer er for øvrig ikke godt å vite; blodige laken er ikke akkurat hva jeg forbinder med strøken sex.) Mitt poeng er at oppfatninga av selvmordsbombere som noe herk, per definisjon, er feilaktig. Det er ikke noe verre å være selvmordsbomber, enn å være en hvilken som helst annen bomber. Om noe kan sies å være feil, så er det å være bomber - enten man opererer fra en PC, fra et fly, en U-båt, eller fra et magebelte.

Så kan man innvende at selvmordsbombere tar livet av uforholdsmessig mange sivile. Vel, jeg veit ikke helt. ”Feilbombingene” i Afghanistan, som daglig tar livet av uskyldige kvinner og barn? Dresden under 2. verdenskrig? Hiroshima? Mer heltemodig, enn han som arrangerer ei veibombe som tar livet av okkupantene? Den stolteste vietnameseren, må da ha vært den FNL-soldaten som fant veien inn i en amerikansk barakk, og sprengte seg sjøl og hele fuckings basen – med mann og mus – i lufta?

På tale om krig, selv om dette er en kulturkrig: Jeg skjønner ikke dette maset omkring hijaben. Ser man på dagens ungdommelige praksis, er den jo ikke annet enn ei topplue. Hvem reagerer på at heltinnene på håndballandslaget sitter med strikkelue på huet når de blir intervjua, inne i avgangshallen på en flyplass? Eller John Arne Riise, som syns caps elegant matcher landslagets dress?

Niqab og burka er noe helt annet, og jeg er ikke bombesikker på annet enn at jeg syns forferdelig synd på de kvinnene som blir bura inne. Men forbud? En av mine kamerater, orkesterets beste klarinettist, blei kasta ut av guttemusikken fordi han nekta å klippe seg. Hva med de foreldra som velger å kle unga sine i Che Guevara t-skjorte? Et minst like klart signal, vil jeg tro – som hijab?

CURLINGLAGET: Modell for landet skoleuniform? Foto: Norges Curlingsforbund

Kanskje ville det beste være å innføre skoleuniform? Ingen kristne kors, ingen jødiske kalotter, ingen muslimske hodeplagg. Hadde ikke det vært lurt? Jeg merker at bare tanken på ”uniformering” gjør meg stiv av skrekk, men et felles antrekk på skolen – fra første til tiende klasse – tror jeg faktisk har noe for seg. Det kan være glupt for å minske sosiale forskjeller, liksom det kan være glupt for å hindre at religion står i veien for naturlig kontakt elevene imellom.

Jeg tar med dette eiendomsrett i agenturet, og foreslår enkelt og greit at skoleuniformen i Norge fra neste år blir identisk med curling-guttas antrekk i Vancouver. Mer moteriktig går det neppe an å bli. Så får heller tenåringsbabene kle seg i miniskjørt og genser uten mage på fritida.

(Artikkelen står på trykk under vignetten "Rønsen på fredag" i dagens utgave av Klassekampen.)

---

|