Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Eggen på E?

Syns du det er blitt merkelig, og veldig fort, stille – etter at Torgrim Eggen for noen uker siden lanserte romanen ”Jern.”? Her har du forklaringa.

Torgrim Eggen er udiskutabelt blant landets … la oss si, tjue mest skriveføre. Problemet med hans forfatterskap, er at det befinner seg i en brått nedadgående kurve. Som sakprosaforfatter, for eksempel i sin omgang med Manhattan, er han stadig suveren. Men som romanforfatter er han i mine øyne inne i ei blindgate.

Det har han i bunn og grunn vært i ett sett, i tida etter at han slutta å interessere seg for virkelige ting. Bøkene hans om innvandring og jappene var glimrende! Ja, både ”Gjeld” (1992) og ”Hilal” (1995) var grensesprengende gode i sin tolkning av nåtids- og delvis framtidsretta fenomen. Så gikk det til helvete, først og fremst via romanen ”Pynt” (2000). Da slutta Eggen å skrive om noe som var viktig; for hva er viktig, med en fyr som har design som hovedinteresse her i verden, og som plutselig finner det for godt å bytte ut alle husets håndklær med noe som utelukkende går i svart og hvitt …?

”Jern.” er, forhåpentligvis, det endelige nadir i denne retninga av hans forfatterskap. Forfatteren vil nok mene han har skrevet en roman som ikke er ment for undertegnede. Mulig det, mulig det – og det får nå så være. Men jeg er nå uansett om han liker det eller ei en av hans presumptivt interesserte lesere.

TORGRIM EGGEN: Ute og sykler.

”Jern.” er ei rørete fortelling om en gjeng moderne hippier som flytter i et kollektiv der de dyrker en uforklarlig variant av alle tenkelige og utenkelige varianter av new age. Nyreligiøsitet? Kall det hva du vil. Et spesielt antall menn skal til sjuende og sist sette barn på et like spesielt antall kvinner, ikke ved å ligge med den vordende mor, men ved å la sin sæd tilflyte moderskapet på heller utradisjonelt vis.

De forskjellige jeg-personene i romanen (hvis det er mulig å bruke et slikt uttrykk), skriver i dagboks form, eventuelt i sms-versjon. Med andre ord: De som skriver boka, kan egentlig ikke skrive – eller de skriver bevisst dårlig. En åpenbart skummel framgangsmåte; en metode Torgrim Eggen overhodet ikke behersker – forstått slik: Når en hel roman i utgangspunktet skal skrives som ”dårlig” litteratur; hva står da forfatteren igjen som – om ikke som keiseren uten klær?

Så kan man jo spørre hvorfor tausheten er blitt så rungende? For er ikke nyreligiøsitet, mystisisme og ”biologi” midt i tida? Sånn at Eggen på sett og vis skulle ha kommet Harald Eia i forkjøpet? Vel, foreløpig ser det ut til at ”Jern.” ikke akkurat har truffet planken.

Noen måneder fram i tid er det på ny klart for alternativmesse i Vallhall. Der bør Torgrim Eggen finne sitt publikum, og den merkelige gjengen som folkevandrer dit i lilla skjerf og mystiske smykker er jo faktisk ganske mangetallig. Problemet er at vi vanlige dødelige, vi som vanligvis kjøper moderne skjønnlitteratur, forholder oss til den virkeligheten som eksisterer utafor PESPIC, idENTI-Code, kapittel 24 i Matteus-evangeliet, Frøya Govinda, Kshatriya, Solfeggi-frekvensen, Uria, Apocalyptica og Midgardsormen.

Kanskje har Eggen skjønt hvor dette bar hen? I et slags etterord, angivelig signert hans eget forlag, skriver han: ”Vi har vurdert manuskriptet med interesse, men er dessverre kommet til at vi ikke finner å kunne påta oss en utgivelse i bokform. Manuset har ikke funnet sin litterære form da leksikale og altfor private partier overskygger det eventuelle litterære potensial.”

Torgrim Eggen
Jern.
Cappelen/Damm

---

|