Pur pop blir ikke bedre
- I was thinking about Alicia Keys, synger Bob Dylan i Thunder on The Mountain. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor. Men nå tenker også jeg på Alicia Keys, hver dag.
Denne plata begynner å bli noen måneder gammel, men bær over med en mann som ikke alltid får med seg det sensasjonelle akkurat idet det inntreffer.
Uten at jeg helt har kommet under huden på henne (eller omvendt, kanskje?), har hun siden debuten i 2001 solgt flere titalls millioner plater. Oppskriften er egentlig ikke så original; musikken illustreres egentlig godt ved at hun gjør en duett med Beyonce. Her fins 20 prosent R&B, resten er Prince-inspirert pop hovedsakelig i balladeform.
Men gode Gud, som hun behersker balladekunsten. Både som komponist, pianist og sanger. En påstand om at dette låter raffinert, høres ut som et fullstendig villedende understatement. Denne dama er bare såååå flink!
Dette albumet inneholder ikke ett likegyldig øyeblikk, men la meg trekke fram tre kutt. Doesnt Mean Anything; en hjerteskjærende vakker kjærlighetssang for hva teller vel alt annet, når kjæresten din ikke lenger vil være kjæresten din?
Love is My Disease; fortjener i grunnen samme karakteristikk, men er iført et soul-groove som kunne gjort James Brown grønn av misunnelse. Pur pop blir ikke bedre.
Empire State of Mind (Part II) Broken Down; handler om hennes hjemby, New York (Alicia Keys ble født på Manhattan i 1981). Du tror det ikke før du hører den, men denne sangen er faktisk like fin som Don Henleys A New Yorke Minute.
Den mannen som fant opp New York burde vi sannelig støtt og stadig sende en vennlig tanke. Samtidig har vi et og annet å takke dem for, de to som lagde Alicia Keys.
Alicia Keys
The Element of Freedom
Sony Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
