Schole og schøtt, II
Jeg har en 17. mai-hilsen, og i år går den spesielt til trønderne og til alle de søte jentene som går rundt i schole i dag. Som man skjønner, handler det nok en gang om språket vårt.
Noen klager på dårlig oppdragelse og/eller skolegang, om ungdommen sier schole og schøtt. Jeg er helt uenig. Hele vitsen med muntlig språk er å gjøre seg forstått og det er vel ingen som er i tvil om hva schole og schøtt betyr? Motstanden mot kebabnorsken er således både tåpelig og gammeldags. Like dumt som å kritisere noen for å si bannan. Saken er vel så enkel som at det muntlige språket utvikler seg, og det i forskjellige retninger. Snakker jeg feil, fordi jeg ikke snakker som Kåre Willoch?
Jeg understreker at dette handler om det muntlige, ikke det skriftlige språket. Jeg har alltid sagt bannan, sånn som folk gjør der jeg bor - uten at det har hindra meg i å lære at den krumbøyde frukten staves banan. Hvor mange er det som snakker som de skriver? Ingen. (Selv om jeg innrømmer at Kåre Willoch kommer temmelig nær.)
På bussen her om dagen kom jeg til å fundere over dette, da hun som satt bak meg snakka såpass høyt i mobiltelefon at det var helt umulig for meg ikke å overhøre hennes samtale.
Æ årschk itj! sa hun.
På høflig og forhåpentlig muntert vis presenterte jeg problemstillinga schole og schøtt og årschk uten nevneverdig gjennomslag.
Det der blir jo heilt feil. For æ snakke jo trønderdialækt!
Dermed gjenstår bare å ønske alle en feiende flott 17. mai, og jeg gjør det med TV2s sjarmerende værdamer:
Ha ein fine dag!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
