Glem det enerverende åpningskuttet, der Robyn forteller all verden hva det er som fuckin kills me. Den svenske superstjerna som ble døpt Miriam Carlsson leverer ellers elektronika i sjangerens absolutte elitesjikt.
Hun er ei litt sånn dont fucking tell me what to do-jente. Nå har hun også sagt farvel til plateindustrien, og starta sitt eget selskap. Jeg tipper hun ville ha kommet godt overens med Unni Wilhelmsen. Sisters are doing it for themselves. Så ble hun da også plukka opp av Madonna, som support i anledning superprimadonnafeministens siste turné.
Om Robyn er inspirert av Madonna, musikalsk? You bet. Om vi ikke visste bedre, ville mange av oss temmelig sikkert sverga på at Dancing on My Own var en ny Madonna-singel. Pur pop, innpakka i iskaldt electro-komp akkurat i det landskapet Madonna har operert i på denne sida av Ray of Light (1998).
Stilmessig gjør hun lange avstikkere. Dancehall Queen er nettopp det reggaeinspirert dancehall music. Og dypt ned i dub-sjangeren graver hun med Röyksopp-produserte None of Dem. Oppsiktsvekkende kult!
Legg til at hun avslutter en drøy halvtime med piano- og strykerkomp, i tillegg til en nydelig utgave av den svenske folketonen Jag vet en dejlig rosa, så skjønner du at dette er et album helt utenom det vanlige.
Robyn Body Talk pt. 1 har en tittel som gir mening; hun har nemlig til hensikt å gi ut tre album i det herrens år 2010. Med kapittel 1 har hun spent forventningene skyhøyt.
Robyn
Body Talk pt. 1
Konichiwa/EMI
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.