Dagbladet i fritt fall
Den evige vinglinga i redaksjonell linje er årsaken til Dagbladets fall, mener Trygve Aas Olsen. Han har skrevet ei balansert bok om avishuset han var ansatt i fra 1987 til 2002. Ei bok som gjør nyhetsredaktør Esten O. Sæthers legedariske utbrudd på Dagsnytt 18 bortimot uforståelig. Hvis det ikke handler om reint personlige motsetninger, da – og det gjør det vel gjerne i Dagbladet?
Det er intet glansbilde Aas Olsen tegner av sin gamle arbeidsplass. Men han er egentlig aldri stygg. (Jens P. Heyerdahl jr. blir riktignok betegna som en fyr som har berika seg personlig på sine interesser i Dagbladet, fullstendig i strid med avisas formålsparagrafer. Men var dét egentlig noe nytt?) Møter i avisas toppledelse, med konklusjoner i tett omgang med rødvin og whisky? Noe nytt? I Dagblad-sammenheng? Neppe.
Personkarakteristikker, ja vel – men hans hovedanliggende er dette: Dagbladet er i ferd med å lide skipbrudd fordi ledelsen ikke har evna å bestemme seg for hva slags avis Dagbladet skal være.
Det er vingle-Dagbla’ Aas Olsen angriper. Avisa som aldri greier å bestemme seg for om det er kultur & debatt som gjelder, eller sex & kjendiser. Først og fremst: En omflakkende ledelse, inkludert sjefredaktør, som påstår seg å holde fast i Dagbla’kulturen, men som skifter ståsted fortere enn det er mulig å tømme en halvliter. ”Dagbladet fornyer seg – VG er seg sjøl lik”, for å vri litt upoetisk på en kjent reklame.
Det dreier seg om ei lang historie; fra overgangen til tabloid på starten av 80-tallet, til portrett-bylinene på baksida – ”rumpa til Marie Simonsen” – under Anne Aasheims korte redaktørperiode. Kanskje den beste illustrasjonen er det helt sinnssyke påfunnet å trykke tv-programmet på midtsidene! I en horisontal vinkel ingen lesere skjønte bæret av! Og dette brukte Dagbladet altså mye penger på, mens de tilnærma gratis kunne benytte seg av tjenestene nær sagt alle andre aviser benytter seg av – det være seg Dagsavisen, VG eller Klassekampen.
Hvordan det enn er, og hvordan det ikke har vært: Faktum er at ingen har greid å snu skuta. Ikke Harald Stanghelle, ikke Thor Gjermund Eriksen, ikke John Arne Markussen, ikke Hege Duckert, ikke Anne Aasheim, ikke John Olav Egeland – den meste suksessrike i avisas tabloid-historie har vel faktisk vært den i avissammenheng relativt intetanende operasjefen!
Om nåværende sjefredaktør Lars Helle, mannen med mystiske slips og sokker, kan bringe skuta på land? Jeg håper han kan sette pris på noen velmente råd.
- Sporten: Legg den ned, eller ansett flere folk. For tida er Morten Pedersens kommentarer og Bakrommet det eneste interessante som står å lese. Og det fins grenser for hvor mange ganger Pedersens to-spaltere kan presenteres i dobbeltside-format.
- Sats beinhardt på krim & nyheter, slik jeg oppfatter at den (også han utskjelte) ex-Dagblad-ansatte Ottar Jakobsen foreskriver i sin bok.
- Gi Marthe Michelet og Fredrik Wandrup mer plass – for snart kommer Klassekampen og tar dere!
Trygve Aas Olsen
Sex, drap og dårlig ledelse
Hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere
Kagge forlag
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.