Maria Amelie er snart norsk statsborger.
Jeg sier ikke ”slapp av, alt kommer til å gå bra”. Tvert imot er det all mulig grunn til å holde dampen oppe. Men husker dere så lang tilbake som til midtsommeren? En helt annen sak, men ganske opplagt i slekt:
Jens Stoltenberg ble tvunget til å gjøre om vedtaket som sendte mor og barn tilbake til Filippinene. Hennes forbrytelse besto i at hun i et statlig papir hadde feiltolka en kode ingen skjønte noe av. Under AUFs sommerleir på Utøya kom gladmeldinga fra statsministeren: Som følge av det klart urimelige vedtaket, foreslo regjeringa rett og slett å endre regelverket. Noen måneder seinere var familien gjenforent i Norge.
Felles for disse sakene, er at de er umulige å forklare for det norske folk. Vi skjønner ikke at en kvinne som ikke har gjort annet galt enn å jobbe i ”feil bransje” skal sendes ut av landet. Og vi skjønner på ingen måte at verdenshistorias mest integrerte innvandrer skal lempes ut – hun, som ikke har gjort annet galt enn å følge med på sine foreldres flyktninglass!
Mitt tips går sånn: Først kommer Stoltenberg til å beordre utsettelse av deportasjonen. Så vil han, i løpet av dagen (i hvert fall i løpet av helga), forklare at også hans regjering er enig i at det er mulig å se på gjeldende regelverk på ny. I praksis vil dette da ende med at det også i Norge blir mulig å ”bytte kø” – fra asylsøker til arbeidsinnvandrer.
Hvorfor i all verden skal Maria Amelie settes av på en usikker flyplass i Kaukasus, for at hun derfra skal sende søknad om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge? Når hun i stedet kan gå ned til politihuset på Grønland å levere et brev?
Absurd? Som Stutum sa det: Ord blir fattige.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.