Veldig flink, men...
Like yndig som i debuten. Duffy burde spilt på et ballroom nær oss, hver kveld.
Det skulle gå godt og vel to år før hun lagde sin oppfølger, og hun svikter ikke: Det samme kan sies om ”Endlessly”, som vi kunne si om ”Rockferry”.
Hun er rett og slett lekker. Men hun er heller ikke mer enn det. Her er kjempeflink, men likevel helt på det jevne. Supert håndverk, vil mange mene. Og det holder ofte i lange baner.
Stilreint. Klassisk soul & pop. Stadig vekk like gjerne Diana Ross som Petula Clark. Til tonene av smektende fioliner og ”små” blåserarrangement, slik de hadde for vane i Stax-kontorene på 60-tallet.
Hun sammenlignes ofte med bråkebøtta Amy Winehouse. Spør du meg, har de begge et og annet å lære av Dusty Springfield, for ikke å snakke om Shelby Lynne.
Dette står ikke i veien for det faktum at ”Endlessly” er en vært så hyggelig opplevelse. Det er sånn hun er, Duffy. Nabojenta, som er dritflink til å synge. Og veldig søt.
Duffy
Endlessly
A&M/Polydor/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
