For godt til å være sant?
Noen ganger tror man ikke helt hva man hører. Har du kanskje hørt om Christoffer Øien?
Jeg veit ingen ting om gutten, bortsett fra at han har sendt meg en CD. Det skal han ha takk for – for dette er strøken popmusikk!
Skal jeg tro følgeskrivet, har han brukt alle sparepenga sine. Først på å leie studio. Så på å hyre ikke mindre enn ni medmusikanter. Inkludert folk som spiller ståbass, cello og fiolin - i tillegg til et helt vanlig popband.
Lukter særdeles forseggjort? Korrekt. De musikalske omgivelsene står perfekt til Christoffer Øiens måte å skrive låter på, for dette er ikke A4. Han skriver ikke direkte vanskelig, men går rett som det er høyst uventa veier. Dette er en kunst ikke så veldig mange behersker. Så fort man som komponist beveger seg utafor kjente mønstre, har resultatet lett for å bli ”komplisert”. Så er ikke tilfelle med Øien.
Dette er pop hele veien, selv når det legges inn akkorder som for et utrent øre kan høres ut som ”feil”. Dissonans, heter det på musikerspråket – og det er alt annet enn feil. Appetittvekkende, er et mer passende uttrykk.
Alle de ti sangene er fine, men ”Queen of Spades”, ”Trace the Sand”, og spesielt ”Dear Sandman” skiller seg it. Disse sangene kunne du når som helst risikert å finne på et Paul McCartney-album. Han har forresten en nydelig stemme; akkurat passelig hes til at det låter sexy. Maria Mena.
Jeg holder døra på gløtt for at noen driver gjøn med meg, og at det altså ikke er den til nå anonyme Christoffer Øien som står bak dette produktet. Men inntil videre får jeg tro det som står på det bortimot like anonymet coveret. Om det som står å lese medfører riktighet, må noen se til å gi denne gutten en platekontrakt. Fort.
CHRISTOFFER ØIEN
”Monster”
Christofferoien@gmail.com - 99582935
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
