Kosepop fra Bjørnov
Ingrid Bjørnov er suveren som programleder i radio og TV. Som soloartist på plate?
Man behøver ikke å lytte lenge for å registrere at vi har med ei utdanna dame å gjøre. Hun har gått både Mozart- og Elton John-skolen. Og det er jo ikke lite.
Noen ganger syns jeg det blir litt dillete, som i ”Tåreperse” – like dillete som Anita Skorgans etter hvert berømte tenåringstriller. Men Ingrid Bjørnov trår aldri helt feil. Og som tekstforfatter er hun genuint flink; i den profesjonen likner hun veldig på Terje Nordby i Tramteatret.
Har man lov å gjøre det akkurat sånn som sine forbilder gjorde det? Ja. ”Fluefaen” er den helt opplagte symbiose av 10cc og Queen (alle gitarene på plata låter som Brian May), men Bjørnov faller altså ikke ned av bommen.
Låter så denne 70-talls-pop’en gammeldags? Ikke egentlig. Tvert i mot vil mange oppfatte den som et gledelig gjenhør - selv om alle sangene altså er helt nye. Beste låt: ”Skulle, Burde”. Paul McCartney ville orkestrert den omtrent som ”Mayby I’m Amazed”.
Som vokalist er Bjørnov anonym. Helt OK, og hun synger klokkereint – by all means. Men hun mangler særpreg. Det er som komponist, pianist, tekstforfatter og arrangør Ingrid Bjørnov har sine opplagte fortrinn.
INGRID BJØRNOV
Forklaring Følger
Big Box Music/Sony
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
