Arild Rønsen

Men hvem var han egentlig, Tron Øgrim?

Tron Øgrim: Du blir ikke godt kjent med personen. Men skildringa av det politiske miljøet er til å bli klok av.

NRK-journalisten Bo Brekke - tidligere sentralt ml-medlem - gir ut den første av to biografier om Tron Øgrim. Hva var det med denne mannen, som gjør det både naturlig og nødvendig å skrive bøker om ham?


SIGURD ALLERN & PÅL STEIGAN: Landsmøte i AKP(m-l) 1975. Men sjefen stilte aldri opp til fotosession.

Tron Øgrim var AKP(m-l). Uten Tron Øgrim, ingen ml-bevegelse. Her fantes andre sterke figurer, for all del. «Diamantgjengen», ble de kalt – Pål Steigan, Finn Sjue, Sigurd Allern, Kjell «Billy» Skjervø. Ingen damer. De kom ikke for alvor inn i ledelsen før partiet for lengst hadde passert sin middagshøyde.

Tron Øgrim hadde bare ett formelt verv som sjef, da han i 1965 ble valgt som formann i Oslo og Akershus SUF. Deretter var han ideologisk leder, fristilt fra offisielle ledelsesverv (men han satt i SKAU - sentralkomitéens aller innerste). Det antydes i boka at han en periode faktisk var mulig å «tilkalle» til enhver tid, om det oppsto en eller annen brann – og kanskje var han betalt av partiet, uten å ha et verv som skulle tilsi noe sånt? Dette svarer Bo Brekke aldri på, hvilket jeg finner merkelig. Dette må det da gå an å finne ut av, nesten 40 år i ettertid?

Tron var en raring som gikk rundt i raggsokker og sandaler vinterstid; som leste mens han gikk; som hadde som mål å lese én bok hver eneste dag. Da huset skulle ryddes etter hans død, var det fylt av bøker, bøker og atter bøker. Jeg syns jeg har ganske mange bøker i hylla, og et raskt overslag tilsier sånn rundt regna 1000. Tron hadde 70.000!

Lesehysteriet begynte i tidlig alder. Hva var årsaken til at Øgrim droppa ut av videregående skole? Jo, han ville vie all sin tid til å studere Karl Marx’ hovedverk, «Kapitalen». En helt vanlig mann, som seinere skulle bli en populær tillitsvalgt for arbeiderne på Schous bryggeri? Ingen helt vanlig mann, må det gå an å si – og her er det noe jeg savner i Brekkes biografi.


TRON ØGRIM: Slik jeg husker ham - en svært vennlig person!

Vi får små innblikk, men helhetsbildet – det som forteller at Tron Øgrim kort og greit var det vi på godt norsk kaller en artig skrue – det uteblir. Jeg hadde personlig mange flotte opplevelser med Tron. Som leder av internasjonalt utvalg i Rød Ungdom, falt det helt naturlig å oppsøke Tron titt og ofte. Han var et levende leksikon. Da jeg kom hjem til ham på Trasop, var det som å komme inn i allviterens hule. Det hang verdenskart over alt, og det var kul umulig å spørre om noe han ikke hadde svar på.

Men dette «å stille spørsmål» var likevel ett av hans mantra. «Arild», sa han. «Husk at du alltid må stille spørsmål. Den som ikke er nysgjerrig, lærer seg ingen ting. Det eneste du lærer av, er å stille spørsmål.»

Oppfatta så en 25-åring i Rød Ungdoms ledelse Tron Øgrim som noe bortimot Gud? Svaret er nok ja. Nærmere Sannheten kom man i hvert all ikke. Men hvem var det som ga Tron Øgrim sertifikat for å kjøre bil? Jeg satt på med ham mange ganger, og kan aldri huske å ha vært mer nervøs, verken før eller siden. Tron kunne rett og slett ikke trafikkregla; han visste ikke en gang hvilken side av veien man kjører på i Norge! Lukeparkering? Glemt det! Han parkerte enten midt ute i veien, eller på tvers, sånn som de bittesmå el-bilene gjør i dag.

Under Trons ledelse dreiv ml-bevegelsen med mye rart. Og ledelsen hadde makt, blant annet til å opprette et utvalg de kalte «Skadedyrkontrollen». Det var om å gjøre å luke ut råtne element, en virksomhet som faktisk endte i reine innbrudd hos folk som var mistenkt for å bedrive partiskadelig virksomhet. Dette er godt kjent fra før, og denne biografien gir i så måte ingen ny innsikt.

Noe jeg ikke viste fra før, og som er med på å gjøre denne boka interessant som et tidsbilde: I 1966 ble SUF nekta å sette inn en betalt annonse i Arbeiderbladet (Dagsavisen) med parolene «USA ut av Vietnam» og «Bekjemp USA-imperialismen»! Det var altså ikke snakk om et debattinnlegg, men en betalt annonse. Året etter vedtok SUF at de støtta palestinerne – et standpunkt som heller ikke vakte begeistring på Youngstorget.

Skal vi snart få svar på om ml-bevegelsen dreiv med våpentrening? Bo Brekke kommer et lite stykke på vei, men det handla aldri om bevæpning i betydning «væpna revolusjon». Det snakkes om «spretterter og klinkekuler», men i perioden da mesteparten av m-l var i ferd med å gå under jorda, da bevegelsen var 100 prosent sikker på at Sovjet skulle starte tredje verdenskrig – da fant partiets de facto sikkerhetssjef, journalisten og den sporveisansatte Per Bangsund (1950-2013), plutselig ut at han satt på noe hardt i baksetet av en bil, noe som «viste seg å være et skytevåpen». I dette spørsmålet må det være mulig å drive videre dypere etterforskning enn hva Brekke gjør denne gang.

Feil og mangler ved boka? Det er sløvt å skrive navnet til Anne Grete Preus feil, men viktigere er henvisninga til en sak der Tron ble tiltalt etter straffelovens paragraf 97a – ifølge Brekke den samme paragrafen Arne Treholt ble dømt for å ha forbrutt seg mot. Dette er ikke bare sløvt, det er direkte feil. Arne Treholt ble straffedømt med henvisning til paragrafene 90, 91, 94 og 121, i tillegg til den militære straffelovens paragraf 69. Aldri etter straffelovens paragraf 97a.
Tron Øgrims medlemskap i AKP opphørte i 1984, men hans tid som «gudfar» var ikke over. Seinest i 1997, under den svært opprørende redaksjonskonflikten i Klassekampen, var det ifølge Brekke ingen andre enn Øgrim som kom på at det ville være glupt å spørre Jon Michelet om å overta som redaktør. Som vi veit i dag, var dette starten på en bort i mot naturstridig vellykka avishistorie. Men hvorfor får vi ikke navnet på «Oslo-formannen», som holdt på å velte Klassekampen allerede på 80-tallet?

Tron tok ganske tidlig avstand fra sine teorier om «proletariatets demokratiske diktatur», og han sto i opposisjon til resten av ledelsen da partiet midt på 70-tallet gikk inn i sin mest sekteriske rolle – da alle andre på venstresida var «potensielle 5. kolonister», «sosialfascister» etc. Etter hvert ble han foredragsholder, og en framsynt data-pionér. Alt dette får du vite mer om mot slutten av boka, der Brekke tar deg nærmere personen Tron Øgrim.

BO BREKKE
Tron Øgrim – Det revolusjonære fyrverkeri
Aschehoug


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.