Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.
Claudia Scott, født 1957, har jeg forsøkt å følge gjennom alle disse åra - og det er egentlig helt utrolig og ditto utilgivelig at hun i året vi har lagt bak oss har gått under min radar. Med en Spellemannpris i sine hender, er det på tide å gjøre opp for seg.
Hun ble i sin tid, for veldig lenge siden, kjent for å bringe virkelig tung rock inn på Spellemannscenen, da alle trodde de skulle få noe helt annet. Deretter ble det suksess med Ottar Big Hand og Casino Steel, før hun – i mine ører – ble virkelig god, da hun med «Emanuel’s Secret» (1997) tok opp konkurransen med Emmylou Harris i den soignerte countryklassen. I 2014 plasserte hun seg sjangermessig midt i sin karriere.
«Follow The Lines» er countryrock, med trykk på rock – faktisk. Masse fioliner, for all del, der tankene vel går til øyriket sørvest for oss, men likevel mest rock. Et sted i grenselandet Lindisfarne, Fairport Convention og The Band – og selvfølgelig, Emmylou Harris. Og der er det jo ikke så verst å befinne seg. Tenk deg Sivert Høyem som duettpartner inn i dette landskapet, og du er der du skal være.
I et år da de unge jentene dominerte den norske popscenen, viste Claudia Scott at flinke jenter i den norske bransjen slett ikke er noe nytt fenomen. Betal hva «Follow The Lines» koster, og sjekk gjerne ut Rita Engedalen og Ida Jenshus i samme slengen. Da har du orden på den kvinnelige roots-scenen i kongeriket.
Ikke tenk for lenge over valget. «Someday Soon» - se så, om du ikke veldig snart befinner deg i en vals på stuegulvet med din kjære.
CLAUDIA SCOTT
Follow The Lines
Voices of Wonder
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.