Too far out, Aslak Nore

Aslak Nore fullfører en imponerende trilogi, uten helt å innfri med siste bind.

Du må på ingen måte ha lest verken «Havets kirkegård» eller «Ingen skal drukne» for å gå løs på «Alliansen». Men det hjelper å ha kjennskap til miljøet.

Fortellinga henter sitt stoff fra samfunnets ypperste elite innen finans og politikk – og ikke minst etterretning og spionasje.

Milliardærarvingen Sverre Falck leder familieselskapet SAGA. Han planlegger giftemål med Ingeborg Johnsen, siste skudd på stammen i en politikerfamilie gjennom generasjoner, nyutnevnt forsvarsminister. Hennes mor Wenche viser seg en gang å ha gått i den samme fella som Gunvor Galtung Haavik lot seg fange i.

Sverre & Ingeborg – det perfekte par på maktas tinde.

Det blir tidlig klart at Sverre skjuler en hemmelighet, nemlig at han i årtier har vært informant for russerne. Ingeborg oppdager ikke dette før mot slutten, men det er altså ikke Sverres svik det egentlig handler om.

På Rederhaugen, familiedynastiets fasjonable villa, holder Sverre og Ingeborg seg med en ukrainsk au-pair, Sonja. Ukraina – som i Ingar Johnsruds «De svarte enkene». Vi snakker dagsaktuell spionkrim. Sonja blir drept på Rederhaugen – med et våpen smugla inn av en hjelpeorganisasjon for Ukraina?

Inn med superagent Johnny, en mann med krefter og kapasitet a la Jan Guillos Hamilton. Og se så, om ikke Sonja viser seg å være Johnnys elsker og informant. I kretsen rundt Johnny opererer soldater som tjenestegjorde i Afghanistan sammen med Sverre, veteraner som i en fatal skuddveksling oppfatta Sverre som en feiging – direkte skyld i en medsoldats liv.

Inn også med Hans Kristian «HK» Hatle, tidligere seksjonssjef i PST. På vei til Ukraina blir han drept, og Johnny – som nå er arrestert mistenkt for mord – får permisjon for å delta i HKs begravelse. Permisjonen ender i en eventyrlig flukt med så mange virkelighetsfjerne ingredienser at det hele blir umulig å tro på.

Alt bygger opp til det avgjørende øyeblikket, et attentat mot forsvarsministeren på selveste frigjøringsdagen, 8. mai. Problemet er at omstendighetene rundt morderens planlegging er så oppkonstruert at også disse episodene blir umulig å tro på.

Det må ha vært vanskelig å avslutte denne fortellinga, for slutten er så happy ending at den vel helst skal anses som en stor fleip?

«Alliansen» er absolutt underholdende. Men den blir aldri skikkelig spennende, rett og slett fordi viktige element er så til de grader virkelighetsfjerne.
ASLAK NORE
Alliansen
Aschehoug